Det hjelper så lite

På alle verdens smerter og negativitet som jeg kjenner til. For noen få mennesker så hjelper det kanskje med : penger og en som tar 200 kg I benkpress. For meg så hjelper ikke det så jævlig mye. Tårene tok slutt igjen i natt. Alene jeg lever, puster og sørger. For det jeg vet gjør fryktelig vondt og vite om. Det er ekkelt, og forstå at denne negativitet var det noen som ville. Ingen har rett til å diktere noens liv eller ødelegge for andre. Etter en urolig natt til i dag så våknet jeg opp med følelsen av å Være totalt hjelpeløs. Jeg vet at jeg ikke er det men noe sånt som det kjentes det ut som. Kult er det heller ikke at jeg må gå tilbake til da for å se på alle mulige løsninger. Stien jeg la, ble for noen tydeligvis feil.

Hilsen

Cmh