Jeg mistet adoptiv sønnen min år 2008. Da fikk jeg en kondolanse hvor det stod: får kondolere til deg da! Der og da så ble jeg iskald fordi,det og få en kondolanse på den måten det er litt heavy. Jeg holdt jo nesten på å falle av stolen min. Etter dette møtet med empati så har min iskalde del ,ikke akkurat blitt noe mindre kald. Jeg måtte gå iskald for å overleve den der. Nå klarer jeg å sperre av den irritasjonen som vokste ettersom sorgen ble litt mindre. Jeg synes de heller burde latt meg være i fred. Oppå dette så ble den kondolansen sendt til meg på tekstmelding. Så at jeg til tider er iskald, det må nok en eventuell kjæreste/mann se igjennom fingrene med. Min forhenværende fosterfar orker med smerten når jeg går is. Det samme gjør min adoptiv familie og mine erfaringer gjør også disse menneskene sterkere.
Hilsen
Cmh
Sannhet
Ikke så rockete den her mal men litt mer all year selv om det sikkert skulle vært litt mer svart. jeg skal klare den feilstilte mikrofon samme FAEN tenker jeg.
Litt Inspirasjon /
Some Inspiration .
—————
—————
—————
—————
—————
—————
—————
—————
—————
—————
—————
Drevet av Webnode