Iskalde Meg 5

I kveld har jeg vært nødt til å føle meg meget jævlig,for å bruke det ord språket. Middag med biologisk familie , hvor av det ene familie medlemmet kysset meg når jeg var 8 år gammel. Mine to gudebarn er på stedet/lokasjonen så jeg er nødt til å være der. Og for mine to gudebarn så er jeg villig til å føle meg helt jævlig. Det er ikke noe som synes utenpå, det er ikke noe som vises hvis mennesker ikke ser etter det. Og de fleste mennesker ser IKKE etter de tegnene. Jeg selv sitter med kvalmen i halsen,maten trøkkes ned og jeg ser appåtil stilsikker ut. Jeg som ikke en gang bryr meg om stil.  Min eldste gudedatter har fått sin bursdags gave, mens min yngste gudedatter har fått sin sommer gave. Maten er nå fordøyd og jeg har begynt på veien mot friheten. Det er ikke lenge til min fødselsdag og jeg tenker at en dag så er friheten her. Hvor og hvordan jeg skal finne friheten det vet ikke jeg. For det er en tung,lang og ganske kronglete vei. ikke lenge til jeg skal hente hunden heller. Hmmm,kom til å tenke på. Meg og mitt adoptivbarn pluss mine fosterbarn fikk aldrig hjelp. Det var som om vi ikke eksisterte. sørgetiden den finnes fortsatt i perioder. Selv har jeg blitt utsatt for kjærestekyss av biologisk familie medlem,sexuellt misbruk av nær venn, fysisk vold og kidnapping av biologisk familiemedlem med partner. Det finnes flere som meg der ute,men vi blir ikke trodd. Aldrig blir vi trodd. Ikke spør meg hvorfor. Men arr i skjeden,blåveis på øyet,dopet ned av biologisk familie medlem er IKKE bevis nok. Og jeg vet hvorfor. Manipulerende psykopatiske bortforklaringer av nettopp psykopater. Livet er urettferdig,livet er tøft,livet er merkelig. Og det er realiteten. Realiteten av bortgjømte adopsjons papirer/fosterpapirer, realiteten av menneskehandel(akkurat som fairtrade kaffe,jeg vet jeg ble solgt),realiteten av moderne bortgjømt slaveri. Det er verden de siste 20 år. Det er sannheten.

Hilsen

Cmh