Lager kaffe klokka 17.47

Jeg fikk ikke se min mann/typen min,som også er din og dine fostersøsken og eldre søsken sine adoptiv/fosterfar.  Det får jeg fortsatt ikke, enda ett bevis på hvor mye lidelse jeg skal tåle fra politietaten sin side. Enda ett bevis på hvor sterk jeg må og skal være. Men jeg får fortsette å være det,for om jeg ikke synes fysisk hos dere så vil dere alltid være mine. Kaffe vannet koker,press kanne kaffe i kveld.  Jeg vil kalle det psykisk tortur,mot både meg,mine barn både adoptiv og foster barn og min kjære. Hvordan min egen adoptiv familie eller fosterfar har det det vet jeg rett og slett ikke noe om. Og det er ikke noe vits i å spørre, for svar får man ikke.  Heldigvis for meg så er jeg sterk, det er verre med barna uansett hvor store de er blitt. Min mann/min type har jeg ikke aning på hvor er eller noe som helst.  Dette landets politi og barnevern har virkelig gått på en smell, en kjempe smell.  Både når det gjelder hykleri, mishandling fysisk og psykisk av barn og tenåringer og myndige (deriblant meg)som tar til seg barn.  Dette har pågått de seneste 20 år,på moderne vis. Før det så var det mishandling og tapt barndom på institusjoner rundt om i landet. Det som har foregått de siste 20 år er moderne fysisk og psykisk vold og terror mot oss. Politiet lukket øynene, ljugde til dommer,svarte som om personen skulle vært meg til dommer.  På ti minutter så ble livet ett helvete på nytt,selv hadde jeg noen år fått en adoptiv /foster familie og hjulpet til med å lete etter ett kidnappet barn. De tok mitt adoptivbarn, mitt  adoptivbarn  sine søsken og sendte det rett i døden. Ene foster barnet mitt fant jeg igjen i Stockholm.  Noen ganger så tenker jeg at en hel del av personer ikke skulle vært i politiet, men det er jeg som får skylda. Har ikke en gang jobbet som politi. Men jeg forstår at sluttpakkene for toppjobber i politiet er lukrative.  I hvor lang ettertid de beholder sluttpakka si,det er vel litt etter som. Både meg og mine barn følte oss og blir sett på som ett stykke kjøtt.  Ingen kan endre på eller forandre på vår tankegang når det gjelder politi og barnevern.  Eller regime på toppen av politiet som bestemmer om man skal få se sin egen mann/type/venn eller ikke,det gjelder uansett hva. Selv har man ikke noe å si. 

Hilsen 

Cmh